Lambertseter - gårdsbruk og drabantby

Lambertseter gård lå inne på Nordstrandplatået og den eneste noenlunde skikkelige veien gikk vestover fra gården over (søndre) Hellerud og ned til den gamle kongeveien, dagens Ekebergvei. Øst for Lambertseter lå Enebakkveien, men i 1800 hadde ikke gården veiforbindelse direkte til denne traséen. Fra Lambertseter synes det som om det østover bare gikk stier/tråkk til de husmannsplassene som lå under gården.

På Lambertseter (og Manglerud) er det registrert funn etter steinaldermennesker, men dette var funn etter en jeger- og fiskekultur. Jordbruksbosetting kom senere. Jordbruket ble hovednæring i Sør-Norge først fra ca. 2400-1800 f.Kr., dvs. i siste del av yngre steinalder.

Nordstrandplatået er et karrig grunnfjellsområde hvor det gjennomgående bare fins små og spredte marine avleiringer fra issmeltingstiden. I første omgang var det derfor ikke her det ble ryddet nytt land. Det var de dype, marine avleiringene omkring Østensjøvannet som hadde de beste jordbruksvilkårene i sørøstre Aker. Her, mellom Furuset og Nordstrandplatået, ble Oslogrenda - gammelnorsk Óslóhverfi - ryddet. Navnet fikk dette området etter sin beliggenhet like innenfor det gamle Oslo. Flere gårder i dette området har navn fra eldre jernalder: Skøyen, Oppsal, Østensjø, Abelsø pg Bøler. Og både geologien og alderen på bosettingen gjør det rimelig å regne Oslogrenda med til den sentrale delen av Osloherad. Osloherad kan vi grovt gi de samme grensene som Oslo by har i dag.

Når ble Lambertseter ryddet?

"Lambertseter" ble gården hetende i kildene først fra tidlig 1700-tall, før det het den "Seter". Men dette navnet var den ikke alene om å ha i området, og det er ofte vanskelig å identifisere de ulike Seter-gårdene i sørøstre Aker i kildematerialet. Av regnskapsopplysningen får vi vite at gården tidligere hadde vært eid av klostret på Hovedøya. Ved reformasjonen i 1537 ble alt sentralkirkelige gods - inkludert klostergodset - lagt under krona, det ble krongods