Fra King til Obama

Førsteklasse har vært på Nobels Fredssenter i forbindelse med amerikansk historie om borgerrettigheter, politikk og Barack Obama. Der fikk vi et opplegg av den kreative sorten, med rollespill og reporteroppgaver. Som på oppdagelsesferd gikk vi rundt i fredssenteret og så på historiske bilder og opptak fra tiden da borgerrettigheter var forbeholdt hvite amerikanere. Bildene vi så var dramatiske og bar preg av den frustrasjonen folk på den tiden følte, og gjennom rollespill fikk elevene oppleve hvordan det var å være holdt utenfor. 

Filosofene på Lambertseter

Historie og filosofi er et av programfagene som tilbys på Lambertseter Videregående. Faget er delt opp i Historie og filosofi 1, som man kan ta på VG2, og Historie og filosofi, som man kan velge på VG3.
Thorvald Ness følger kurset Historie og filosofi 2, og har hatt faget i ett og et halvt år. Han ønsket å finne ut mer om hva hans medelever synes om faget, gjennom en liten intervjurunde i klassen.

Hva går faget ut på?
Helene: Som navnet på faget tilsier jobber vi med både historie og filosofi. I motsetning til faget Historie, legger vi imidlertid her mer vekt på filosofiske perspektiver på historien. I tilegg til å lære om store tenkere og filosofiske spørsmål, får vi selv brynt oss på hva vi mener om små og store filosofiske problemstillinger. Dette gjør vi ofte gjennom filosofiske samtaler.

Hvorfor bør flere velge dette faget?
Johannes: Det er tverrfaglig, så man lærer mye man får nytte av i andre fag, som for eksempel religion, norsk og historie.
Amitai: Dette er en gullgruve av et fag, som flere bør oppdage. Det er et utfordrende fag, men svært givende. Vi har gode og motiverende lærere. Dessuten kan man få mye ut av faget også privat. Vi tar vi opp spørsmål i hvert fall jeg funderer over også når skoledagen er over. Jeg fisker mye, og ofte når jeg venter på at fisken skal bite funderer jeg over ting vi har tatt i Historie og filosofi.
Helene: Man blir engasjert fordi man alltid blir utfordret til å ta stilling til viktige spørsmål.

Hva er det viktigste du har lært?
Amitai: I dette faget er det ingen begrensninger på hva man kan lære.
Adrian: Å reflektere.
Johannes: At det finnes mange spørsmål, men få svar. Virkeligheten er stort sett for kompleks til at man kan putte den inn i et skjema.

Så hvis dere har lært så mye, kan dere kanskje forklare meg hva som er meningen med livet?
Amitai: Meningen med liver er noe individuelt. For noen kan det være suksess, penger, stifte familie. Det er subjektivt. Selv mener jeg det er å være trygg på seg selv.
Tormod: I følge eksistensialistene, som for eksempel Jean Paul Sartre og Martin Heidegger er det ingen mening med livet, man må skape seg sin egen virkelighet og selv avgjøre hva som er meningen med sitt eget liv.
Ole: Gjennom dette faget blir man trent til nettopp å skape sin egen virkelighet, uten at jeg selv skal skryte på meg at jeg har funnet meningen med livet.

Avslutningsvis, har dere et visdomsord?
Adrian: Uten filosofi bryr jeg meg ikke om å leve.
Helene: Det vakreste i livet, er illusjonene om livet.
Tormod: Happiness is not a destination, but a way of travel.
Amitai: Uten urett vet man ikke hva som er rett.

Vår neste korrespondent i Paris?

Sofie Gran Aspunvik, avgangselev ved Lambertseter vgs i 2007-2008, er et prakteksempel på den nytte og (kanskje enda viktigere) den glede, det å fordype seg i et fremmedspråk kan gi. Etter å ha tatt fransk fordypning på Lambertseter med Aud Øvregard som lærer, tilbrakte Sofie et halvt år i det solfylte Nice i Sør-Frankrike.

-    Sofie, du er nå hjemme igjen etter 6 måneder i Nice. Kunne du fortelle oss litt om hva dette oppholdet har gitt deg?
-     Først og fremst vil jeg si at dette har vært en opplevelse for livet! Foruten det å møte mange spennende mennesker, å besøke flotte steder, og å nyte god mat og drikke, gir det å reise til og leve i et land hvor kulturen og språket er fremmed og annerledes enn det vante en unik mulighet til å se seg selv og sin bakgrunn ”gjennom andres øyne”. Ved å få møte andre mennesker med andre synsvinkler åpner man også sin egen horisont.

 

Nye perspektiver



-    Det som kanskje gjorde sterkest inntrykk på meg, var det politiske engasjementet som gjør seg gjeldende blant franskmenn, noe som nok i stor grad skyldes at de har større sosiale problemer enn det vi har, som arbeidsløshet og fattigdom. En fransk venninne av meg som fikk barn, måtte ut i arbeid allerede 3 måneder etter fødselen, og barnet hennes sendes i barnehage. Slike ting får en til å reflektere over hvor godt vi har det i Norge og hvor små og trivielle mange av våre egne problemer tross alt er. Det at vi har en så høy levestandard og lever såpass beskyttet som vi gjør resulterer nok også i en viss likegyldighet og mangel på politisk engasjement&
-    Hva med det språklige?
-    Som sagt, lærer man mer om både sin egen og andres kultur, og dette skjer jo gjennom språklig kommunikasjon. Det gir med andre ord liten mening å skille skarpt mellom språk på den ene siden og kultur på den andre. For øvrig har det slått meg at de kulturelle forskjellene på mange områder er mindre enn man skulle tro. Når det gjelder det rent språklige, hadde jeg et godt grunnlag i fransk da jeg kom til Nice, og jeg merket meg at det var stor forskjell på læringskurven mellom de som hadde gode forkunnskaper i språket og de som ikke hadde det. Uten fransk fordypning ville jeg ikke på langt nær ha hatt det samme utbyttet av oppholdet. Vel så viktig er imidlertid den lysten fransk fordypning har gitt meg til å lære mer av dette vakre språket.

 

Med fransk til Bergen



-    Du er nå tilbake i Norge. Har du noen videre planer når det gjelder fransken?
-    Jeg reiser faktisk tilbake til Frankrike om få måneder. Jeg er i gang med journalistutdannelsen min ved universitetet i Bergen og har fått muligheten til å ta en del av studiet i et annet land, og da er Frankrike et naturlig valg for meg. Denne gang går turen til Bordeaux eller Paris.
-    Du ser altså for deg at du vil få bruk for franskkunnskapene dine også i fremtiden?
-    Absolutt!  Språkbeherskelse er noe man alltid vil kunne få bruk for, både i jobb og lyserosa-solbrent-turist-sammenheng. Jeg får stadig høre av mer erfarne journalister hvor verdifullt det er å ha gode kunnskaper i et annet fremmedspråk enn bare engelsk. Jeg lærte mye muntlig fransk under oppholdet i Nice, så det neste blir altså å forbedre det mer ”akademiske” biten.

Etter denne inspirerende samtalen ønsker vi Sofie lykke til videre med sine franskstudier. Vi håper og tror vi vil se mer av deg som journalist i fremtiden, Sofie. Kanskje som NRKs korrespondent i Paris? 
 

ETWINNING

Klasse 3STE har i januar/februar i et par dobbelttimer i norsk arbeidet med emnet: Da nordmenn ble norske. Dette er i det vesentlige et repetisjonsopplegg, og arbeidet har vært knyttet opp mot læreplanmål på VG2 og VG3. Oppgaven gikk ut på å presentere hva som er TYPISK NORSK. Elevene skulle lage powerpointpresentasjoner eller filmer i movie maker som ganske snart skal sendes ut på en europeisk digital plattform som heter ETWINNING. Adressen er: www.etwinning.net.   4 skoler i 4 andre land gjør det samme med utgangspunkt i sitt eget land.   Slik kan vi lære mer om hverandres land og kanskje knytte noen nye kontakter også.

Via denne plattformen kan lærere etablere prosjekter med lærere fra andre land for å la elevene samarbeide om ulike oppgaver og slik bli kjent med hverandre og de andre landenes kulturer. Skolen er med i et prosjekt som heter Distinguishing cultures connect og i dette prosjektet er det hele 10 ulike land med (Hellas, Tyrkia, Bulgaria, Estland, Østerrike, Nederland, Frankrike, Polen, Spania og Norge). 

Se et eksempel på et elevarbeid her

Det er også laget en egen hjemmeside for prosjektet der en film av skolens elever allerede er lagt ut. Hvis man klikker på globusen kommer man rett til filmen( Dette kan jo komme rett etter adressen til etwinning)

http://www.doeleman.ch/pageclassroom004.html