MATEMATIKK REALFAG
Et viktig formål med programfaget er å skaffe den matematiske kompetansen som er nødvendig for å opprettholde og utvikle et høyteknologisk samfunn. Programfagets egenart skal bidra til forståelse av matematikkens betydning i vår kultur og til utvikling av argumenterende, analyserende og utforskende ferdigheter. Programfaget har derfor både et nytteperspektiv og et dannelsesperspektiv i sitt formål.
Programfaget matematikk for realfag gir fordypning i matematikk for videre studier og arbeid innen naturvitenskap, medisin, teknologi, datafag, økonomi og utdanningssektoren. Gjennom trening av regneferdigheter, både med og uten digitale hjelpemidler, utvikles et grunnlag og en nødvendig kompetanse for videre arbeid med matematikk.
Arbeid med programfaget skal gi en innføring i logisk og analytisk tankegang med vekt på matematisk argumentasjon og framstillingsform, samtidig som elevene gjennom anvendelse får trening i sentrale metoder.
Matematikk for realfag består av to programfag: matematikk R1 og matematikk R2.
Matematikk R2 bygger på matematikk R1, som igjen bygger på matematikk Vg1 T.
|
Programfag
|
Hovedområder
|
|
Matematikk R1
|
Geometri
|
Algebra
|
Funksjoner
|
Kombinatorikk og sannsynlighet
|
|
Matematikk R2
|
Geometri
|
Algebra
|
Funksjoner
|
Differensial-likninger
|
MATEMATIKK SAMFUNNSFAG
Et viktig formål med programfaget er å skaffe den matematiske kompetansen som er nødvendig for å opprettholde og utvikle et høyteknologisk samfunn. Programfaget gir fordypning i matematikk for videre studier og arbeid innen en rekke sentrale samfunnsområder Gjennom trening av regneferdigheter, både med og uten digitale hjelpemidler, utvikles et grunnlag og en nødvendig kompetanse for videre arbeid med matematikk.
Arbeid med programfaget gir øvelse i modellering. Det skal gi elevene anledning til å uttrykke praktiske problemer og fenomener fra virkeligheten i et matematisk formelspråk og deretter behandle dem ved hjelp av matematiske metoder.Disse ferdighetene skal gi elevene en nøkkel til å forstå og analysere viktige samfunnsproblemer. Matematikken blir på den måten et hjelpemiddel både innenfor økonomi og på samfunnsområder som helse, miljø og globalisering. Programfaget har derfor både et nytteperspektiv og et dannelsesperspektiv i sitt formål.
Matematikk for samfunnsfag består av to programfag: matematikk S1 og matematikk S2.
Matematikk S2 bygger på matematikk S1.
|
Programfag
|
Hovedområder
|
|
Matematikk S 1
|
Algebra
|
Funksjoner
|
Sannsynlighet
|
Lineær optimering
|
|
Matematikk S 2
|
Algebra
|
Funksjoner
|
Sannsynlighet og statistikk
|
FYSIKK
Ved vår skole ønsker mange av elevene å ta faget fysikk. I opplæringen legges det vekt på å konkretisere teorien gjennom praktiske elevøvelser. Mot og mestring bygges vel også når elevene våger å legge seg på en spikermatte?
Programfaget fysikk skal bidra til forståelse av natur, teknologi og fenomener i dagliglivet. Det gir grunnlag for å bruke fagkunnskap i ulike sammenhenger, fra praktiske situasjoner i hverdagen til avgjørelser som påvirker samfunnsliv, natur og miljø. Programfaget fysikk gir innføring i fysikkens begreper, symboler og språk, og knytter teori og beregninger til observasjoner og praktisk laboratoriearbeid. Programfaget skal bidra til å vise fysikkfagets bruk av matematikk og hvordan matematikken brukes til å modellere virkeligheten. I tillegg skal programfaget gi innsikt i at fysikk er en del av kulturarven, og at faget må ses i et historisk perspektiv.
Programfaget skal bidra til å øve opp kritisk holdning til undersøkelser og påstander og gi trening i å argumentere for løsninger på fysikkfaglige problemstillinger. Slik skal opplæringen styrke den enkeltes evne til å skille mellom vitenskapelig basert kunnskap og kunnskap som ikke er basert på vitenskapelige metoder. Programfaget skal gi forståelse av fysikkfaglige problemstillinger og av prosesser som fører til økt innsikt, noe som er et viktig grunnlag for flere studier i høyere utdanning og for livslang læring. Programfaget fysikk skal på den måten bidra til at samfunnet får tilført kvalifisert arbeidskraft, og fremme innovasjon og utvikling som kan komme næringsliv og samfunn til gode.
Samtidig skal opplæringen legge vekt på de allmenndannende sidene ved fysikkfaget. For å utvikle ferdigheter og kunnskap er det nødvendig å arbeide både praktisk og teoretisk i programfaget.
Fysikk består av to programfag: fysikk 1 og fysikk 2. Fysikk 2 bygger på fysikk 1.
|
Programfag
|
Hovedområder
|
|
|
|
|
|
Fysikk 1
|
Klassisk fysikk
|
Moderne fysikk
|
Å beskrive naturen med matematikk
|
Den unge forskeren
|
Fysikk og teknologi
|
|
Fysikk 2
|
Klassisk fysikk
|
Moderne fysikk
|
Å beskrive naturen med matematikk
|
Den unge forskeren
|
Fysikk og teknologi
|
BIOLOGI
Sammen med de andre realfagene er biologi med på å øke forståelsen og forstå betydningen av de utallige organismer og prosesser vi finner i naturen. Biologi er et praktisk fag der det legges stor vekt på å forstå faget nettopp ved å gjøre.
Programfaget skal gi grunnlag for å bruke biologisk fagkunnskap i ulike sammenhenger, i praktiske situasjoner i hverdagen og til vurderinger av etiske spørsmål. Gjennom programfaget biologi skal eleven bli bevisst på at mennesket er en av mange arter, at det er en vekselvirkning mellom menneskene og naturen, og at biologisk kunnskap er en vesentleg forutsetning for en bærekraftig forvaltning av naturressurser og naturmiljø.
Programfaget gir grunnlag for videre studier innen biologi og biologirelaterte område. Samtidig skal opplæringen legge vekt på de allmenndannende sidene ved biologifaget, som biologisk kunnskap knyttet til miljøutfordringer, bærekraftig utvikling, bioteknologiske spørsmål og spørsmål knyttet til kropp og helse.
Programfaget skal gjøre bruk av naturen som læringsarena og på den måten legge et grunnlag for å oppleve glede og undring over naturen og respekt for den. For å utvikle kunnskap om metoder og tenkemåter i biologi er det nødvendig å arbeide både praktisk og teoretisk med programfaget. Vekselvirkningen mellom teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter og opplevelser fra laboratorium og feltarbeid er grunnleggende for biologisk forståelse.
Biologi består av to programfag: biologi 1 og biologi 2. Faga er bygde opp slik at dei kan veljast uavhengig av kvarandre.
|
Programfag
|
Hovudområde
|
|
Biologi 1
|
Den unge biologen
|
Cellebiologi
|
Fysiologien til mennesket
|
Funksjon og tilpassing
|
Biologisk mangfald
|
|
Biologi 2
|
Den unge biologen
|
Energi-omsetning
|
Genetikk
|
Bioteknologi
|
Økologi
|
Evolusjon
|
KJEMI
I opplæringen legges det vekt på praktiske øvelser for å styrke forståelsen av lærestoffet. Opplæring av gode arbeidsrutiner i laboratoriet blir det også lagt stor vekt på.
Kjemikere er viktige bidragsytere i utviklingen av bioteknologi, nanoteknologi, medisin, farmasi, miljøfag, nye materialer og nye energikilder. Programfaget skal bidra til forståelse for hvordan stoffer påvirker miljøet, og hvordan utvikling av nye industrielle metoder kan redusere belastningen på miljøet. På den måten kan programfaget bidra til å fokusere på miljø og bærekraftig utvikling. Samtidig skal programfaget formidle at det stilles etiske krav til kjemisk forskning.
Programfaget har som formål å skape interesse for kjemi og naturvitenskap, og samtidig gi kunnskaper som er nødvendige for å delta i samfunnsdebatten. Et formål med programfaget er å gi innsikt i kjemiens ulike anvendelser og betydningen av kjemi i hverdagsliv og samfunn. Den historiske utviklingen av kjemifaget er en del av kulturarven, og dette bør formidles gjennom opplæringen.
Opplæringen i kjemi skal knytte teori til praktisk laboratoriearbeid. Læringsarenaer utenfor skolen, på laboratorier og i bedrifter, kan gi innsikt i hvordan kjemi blir brukt i samfunnet.
Kjemi består av to programfag: kjemi 1 og kjemi 2. Kjemi 2 bygger på kjemi 1.
|
Programfag
|
Hovedområder
|
|
Kjemi 1
|
Språk og
modeller i kjemi
|
Metoder og forsøk
|
Vannkjemi
|
Syrer og baser
|
Organisk kjemi 1
|
|
Kjemi 2
|
Forskning
|
Analyse
|
Organisk kjemi 2
|
Redoksreaksjoner
|
Materialer
|
|