|
PROGRAMOMRÅDET SPRÅK, SAMFUNNSFAG OG ØKONOMI
Se eksempler på faglige aktiviteter her
NÆRINGSLIVSØKONOMI
Lokale og nasjonale ressurser har gjennom tidene gitt grunnlag for livsopphold og næringsvirksomhet. For samfunnet blir individets evne til å utnytte disse ressursene, samt evne til omstilling og nyskaping viktig. Kunnskap om hvordan vi utnytter ressursene våre er en viktig del av vår historie og kulturarv, og et formål med faget er å bruke denne kunnskapen til å få innsikt i hvordan bærekraftige virksomheter kan skapes og drives.
Programfaget næringslivsøkonomi skal bidra til å utvikle kompetanse i økonomistyring, bedriftsledelse og organisering som forutsetning for effektiv ressursforvaltning. Programfaget skal også bidra til forståelse for samspillet mellom økonomi, miljø og teknologi og fremme markedstilpasning, investering og produksjon i tråd med prinsipper for bærekraftig utvikling. Programfaget skal bidra til å gi innsikt i hvilke konsekvenser strukturendringer og økt globalisering kan ha for enkeltmennesker og bedrifter, og hva dette kan bety for Norges rolle i internasjonal økonomi.
Opplæringen i næringslivsøkonomi skal være allmenndannende, studieforberedende og yrkesrettet. Den skal bidra til å øke kompetansen om hvordan en virksomhet drives og utvikles og øke forståelsen for etiske og miljømessige konsekvenser ved næringsvirksomhet. Et formål er å gi innsikt i bedriftens arbeidsoppgaver og beslutningsprosesser og gi grunnlag for å forstå den rollen private og offentlige bedrifter og organisasjoner spiller i samfunnet. Opplæringen i næringslivsøkonomi skal bidra til at den enkelte kan se næringslivets utvikling i et historisk og internasjonalt perspektiv. Videre skal opplæringen stimulere til nysgjerrighet, kreativitet og evne til samarbeid, initiativ, refleksjon og analytisk og helhetlig tenkning.
Opplæringen skal legge til rette for bruk av ulike læringsarenaer som kan gi både en teoretisk og praktisk tilnærming til faget og stimulere til kontakt og samarbeid med arbeids- og næringsliv. Læringsarbeidet må legge til rette for varierte arbeidsformer og hensiktsmessig bruk av IKT-baserte verktøy og slik bidra til å stimulere læringsviljen og motivere til videre studier, arbeid og livslang læring.
Næringslivsøkonomi består av to programfag: økonomistyring og økonomi og ledelse. Økonomi og ledelse bygger på økonomistyring.
Programfaget er strukturert i hovedområder som det er formulert kompetansemål for. Hovedområdene utfyller hverandre og må ses i sammenheng.
|
Programfag
|
Hovedområder
|
|
Økonomistyring
|
Næringsliv og samfunn
|
Økonomistyring
|
Etikk og miljø
|
|
Økonomi og ledelse
|
Bedrift og samfunn
|
Markedstilpasning og produksjonsplanlegging
|
Organisasjon og ledelse
|
ENTREPRENØRSKAP OG BEDRIFTSUTVIKLING
I en global kunnskapsbasert økonomi er entreprenørskap og innovasjon sentralt for verdiskaping og velferd. Samfunnet kjennetegnes i økende grad av sosialt, kulturelt og økonomisk mangfold. For samfunnet blir individets evne til omstilling og nyskaping viktig. Formålet med programfaget entreprenørskap og bedriftsutvikling er å utvikle personlige egenskaper og holdninger og å gi kunnskap og innsikt i hvordan eleven kan se muligheter og å utvikle disse til bærekraftige virksomheter. Faget skal bidra til forståelse for entreprenørskap og hvilken rolle entreprenørskap spiller for næringsutvikling i Norge.
Entreprenørskap og bedriftsutvikling skal øke kompetansen om hvordan en virksomhet etableres, drives og utvikles. Videre skal faget øke forståelsen for etiske og miljømessige konsekvenser ved næringsvirksomhet. Opplæringen skal gi forståelse for ulike fagområder som ledelse, økonomi, markedsføring, salg og personalpolitikk. Faget skal gi innsikt i innovasjon og hva dette betyr for bedriftsutvikling og verdiskaping. Videre skal faget gi kompetanse om internasjonale markedsmuligheter og Norges rolle i internasjonal økonomi. Opplæringen skal fremme tverrfaglig forståelse, samarbeidsevne og nettverksbygging. Videre skal opplæringen stimulere til nysgjerrighet, kreativitet og evne til initiativ, refleksjon, analytisk og helhetlig tenkning.
Opplæringen skal legge til rette for bruk av ulike læringsarenaer og stimulere til samarbeid med arbeids- og næringsliv. Læringsarbeidet må legge til rette for bruk av metodikk som styrker den entreprenørielle kompetansen og gir opplevelse av relevans og mestring. Dette kan være å arbeide med virkelighetsnære, praktiske problemstillinger i en sosial kontekst med eleven som aktør for egen læring. Det kan være metoder for idé- og kreativitesutvikling, å etablere en ungdomsbedrift og andre metoder som skaper sammenheng mellom teori og praksis i opplæringen. Videre skal opplæringen i faget stimulere læringsviljen og motivere til videre studier, arbeid og livslang læring.
Entreprenørskap og bedriftsutvikling består av to programfag: Entreprenørskap og bedriftsutvikling 1 og entreprenørskap og bedriftsutvikling 2. Programfagene kan velges uavhengig av hverandre.
|
Programfag
|
Hovedområder
|
|
Entreprenørskap og bedriftsutvikling 1
|
Entreprenørskap
|
Etablering
|
Drift
|
|
Entreprenørskap og bedriftsutvikling 2
|
Bedriftsutvikling
|
Innovasjon
|
Internasjonalisering
|
SAMFUNNSØKONOMI
Samfunnsøkonomi skal gi eleven kompetanse i økonomisk politikk og teori. Videre skal faget utvikle forståelse for hvordan penge- og finanspolitiske virkemidler kan brukes for å nå økonomiske og politiske målsettinger. Samfunnsøkonomi skal bidra til å gi innsikt i økonomiske prosesser og sammenhenger både nasjonalt og internasjonalt. Videre skal faget motivere for samfunnsengasjement og aktiv deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. Samfunnsøkonomisk forståelse vil gi et bedre grunnlag for å delta i samfunnsdebatten og foreta økonomiske valg. Samfunnsøkonomi er derfor også et allmenndannende fag.
Samfunnsøkonomi skal bidra til økt forståelse av sammenhengen mellom samfunnsøkonomiske prioriteringer og den enkeltes levekår. Faget skal også bevisstgjøre eleven i spørsmål som gjelder ressursbruk, miljø og bærekraftig utvikling. Samfunnsøkonomi vil kunne gi et godt grunnlag for deltakelse i arbeidslivet, videre studier og livslang læring.
Samfunnsøkonomi består av to programfag: samfunnsøkonomi 1 og samfunnsøkonomi 2. Samfunnsøkonomi 2 bygger på samfunnsøkonomi 1.
|
Programfag
|
Hovedområder
|
|
Samfunns-
økonomi 1
|
Markedsteori
|
Nasjonal-regnskap
og økonomisk
vekst
|
Arbeids-marked og arbeids-ledighet
|
Prisvekst og penge-politikk
|
Inntekts-fordeling og miljøproblemer
|
Internasjonal økonomi
|
|
Samfunns-
økonomi 2
|
Markedsteori
|
Økonomisk vekst
|
Arbeidsledighet og økonomisk politikk
|
Inntekts-fordeling og miljøproblemer
|
Internasjonal økonomi
|
MARKEDSFØRING OG LEDELSE
Faget skal gi kunnskap om og praktisk innføring i sentrale markedsføringsteorier, markedsstrategier og problemstillinger knyttet til personalledelse. Markedsføring og ledelse skal gi innblikk i hvordan organisasjoner arbeider for å synliggjøre tilbud og påvirke forbruket, og bidra til økt forståelse for hvilken rolle organisasjoner spiller i samfunnet. Markedsføring og ledelse skal utvikle kunnskap om hvordan en organisasjon fungerer internt og eksternt, og synliggjøre det samfunnsansvar en organisasjon har.
Faget skal utvikle forståelse for hvordan teoriene kan anvendes til å utarbeide konkrete markedsføringsstrategier og iverksette tiltak. Videre skal faget gi innsikt i hva menneskelige ressurser betyr i en organisasjon, og hvordan ledelse utvikler og setter rammer for den. Opplæringen i faget skal stimulere læringsviljen gjennom en nær tilknytning til næringslivet, og motivere til videre studier, entreprenørskap, arbeid og livslang læring.
Markedsføring og ledelse består av to programfag: markedsføring og ledelse 1 og markedsføring og ledelse 2. Markedsføring og ledelse 2 bygger på markedsføring og ledelse 1.
|
Programfag
|
Hovedområder
|
|
Markedsføring og ledelse 1
|
Marked og målgrupper
|
Psykologi og kjøpsatferd
|
Situasjonsanalyse og markedsinformasjon
|
Konkurransemidlene
|
Organisasjon og ledelse
|
|
Markedsføring og ledelse 2
|
Situasjonsanalyse og markedsinformasjon
|
Konkurransemidlene
|
Personal-utvikling og ledelse
|
Markedsstrategi og markedsplanlegging
|
Etikk og samfunnsansvar
|
HISTORIE OG FILOSOFI
Programfaget skal bidra til å utvikle den enkeltes historiebevissthet og evne til filosofisk samtale, og stimulere til undring over hvordan mennesker har levd og handlet gjennom tidene.
Programfaget skal danne grunnlag for å utforske historiske forhold og hendelser fra ulike synsvinkler og vurdere motsetninger og konflikter i et historisk og nåtidig perspektiv. På denne måten skal programfaget bidra til å gi innsikt i og forståelse for den historiske og filosofiske bakgrunnen for idealer og verdier som har preget og preger utviklingen av kulturer og samfunn. Slik innsikt kan også legge grunnlag for en nyansert og åpen dialog og forsoning på tvers av historiske motsetningsforhold.
Gjennom arbeid med historie og filosofi skal eleven utvikle evnen til å forstå og gjøre verdivalg. Å kunne identifisere ulike tenkemåter og hvordan de har påvirket mennesker og samfunn, kan bidra til at eleven forstår samtiden bedre. Programfaget skal danne grunnlag både for allmenndannelse, økt selvinnsikt og videre studier. Gjennom opplevelse, innlevelse og kritisk analyse skal opplæringen i programfaget stimulere eleven til kunnskapssøking, undring, refleksjon og engasjement.
Historie og filosofi består av to programfag: historie og filosofi 1 og historie og filosofi 2. Historie og filosofi 2 bygger på historie og filosofi 1.
|
Programfag
|
Hovedområder
|
|
Historie og filosofi 1
|
Oldtid
Og myter
|
Antikken
og samtalen
|
Middelalder
Og kildebruk
|
Renessanse og forklaring
|
Opplysningstid
Og perspektiver
|
Nyere tid
Og kritisk tenkning
|
|
Historie og filosofi 2
|
Mennesket
i moderne tid
|
Kunnskap
Og sannhets-søken
|
Eksistens
og mening
|
Fellesskap, produksjon
og forbruk
|
Politiske ideer og
ideologier
|
Historieforståelse historiebevissthet og historiebruk
|
RETTSLÆRE
Rettslære skal gi kunnskap om og forståelse for rettsreglene slik de er nedfelt i lover og sedvanerett og vise hvordan lovverket er en del av kulturarven og det demokratiske systemet samfunnet er bygget på. Faget skal gi innsikt i det internasjonale rettssystemet. Å utvikle kompetanse om hvordan lover og regler regulerer rettsforholdene mellom individ, mellom individ og samfunn og mellom stater, er sentralt i faget.
Rettslære skal utvikle evnen til å tolke og bruke lovene både privat og i yrkeslivet og stimulere til refleksjon og kritisk tenkning. Et formål er å gjøre eleven klar over de grunnleggende verdiene i et demokrati og fremme engasjement og interesse for å være aktivt med i samfunnsutviklingen.
Rettslære skal bidra til at man kan se en sak fra flere sider, skille mellom rett og rettferdighet og reflektere over om lovene er juridisk og etisk gode. Opplæringen i faget skal vekke interesse for juridiske spørsmål. Bruk av juridisk metode skal gjøre eleven i stand til å vurdere og løse juridiske problemer og konflikter.
Å bruke rettsreglene vil si å finne frem i lovverket, tolke det,
utøve rettslig skjønn og vurdere hvordan rettsspørsmål kan avgjøres. Opplæringen i rettslære skal legges til rette slik at arbeidet med lærestoffet blir knyttet til praktiske oppgaver, og slik at elevene får trening i å bruke rettsreglene for å løse de praktiske oppgavene.
Rettslære består av to programfag: rettslære 1 og rettslære 2. Fagene er bygget opp slik at de kan velges uavhengig av hverandre. Metodelære står derfor som et hovedområde i begge programfagene og har samme innhold.
|
Programfag
|
Hovedområde
|
|
Rettslære 1
|
Metode-
lære
|
Familie-
rett
|
Arve-rett
|
Arbeidsrett og likestilling
|
Straffe-
rett
|
Rettergangs-
ordningen
|
|
Rettslære 2
|
Metode-
lære
|
Erstatningsrett
|
Menneskerettigheter
|
Avtalerett
|
Kjøpsrett og forbruker-rett
|
Forvaltings-rett
|
POLITIKK, INDIVID OG SAMFUNN
Å leve i samfunn med andre medfører både forventninger om tilpasning til fellesskapets normer og individuelle ønsker om frihet gjennom personlige valg. Møtet mellom samfunnets krav og individets preferanser utløser ofte spørsmål om hva et samfunn bør være, og hvordan det bør organiseres for best mulig å verne om menneskerettigheter og borgernes velferd. Programfaget politikk, individ og samfunn skal utvikle kunnskap, ferdigheter og holdninger knyttet til liv og virke sammen med andre i et samfunn. Det skal stimulere den enkelte til å tenke, forstå og reflektere over samspillet mellom individ og samfunn.
Programfaget politikk, individ og samfunn skal bidra til å utvikle selvstendige individer som bygger opp sitt medborgerskap i møte med verden, kulturer og lærestoff. Denne oppgaven inviterer til å utvide den enkeltes toleranse overfor mangetydighet, ut fra forestillingen om at samfunnslivet ikke alltid er det samme for alle. Programfaget politikk, individ og samfunn er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement og demokratisk deltakelse gjennom arbeid med verdi- og samfunnsspørsmål.
Arbeidet med programfaget skal påvirke og utvikle elevens evne til samarbeid, kreativitet og analytisk tenkning. Opplæring i programfaget skal gi opplevelse og erkjennelse som grunnlag for personlig vekst og samfunnsmessig utfoldelse i et livslangt perspektiv. Opplæringen i politikk, individ og samfunn skal åpne for bruk av varierte læringsarenaer og læringsstrategier. Programfaget skal utvikle kompetanse som kan danne grunnlag for deltakelse i arbeids- og yrkesliv og for videre studier.
Politikk, individ og samfunn består av fire programfag: sosialkunnskap, samfunnsgeografi, sosiologi og sosialantropologi og politikk og menneskerettigheter. Programfagene kan velges uavhengig av hverandre. På Lambertseter tilbyr vi sosialkunnskap, sosiologi og sosialantropologi og politikk og menneskerettigheter.
|
Programfag
|
Hovedområder
|
|
Sosialkunnskap
|
Samfunns- vitenskapelige arbeidsmetoder
|
Livsfasene
|
Velferds- forskjeller
|
Sosiale problemer
|
Velferdsstat og menneske –
rettigheter
|
|
Samfunns- geografi
|
Samfunns- geografiske
verktøy og metoder
|
Befolknings- og bosettings- geografi
|
Økonomisk geografi
|
Endring i byer og regioner
|
Utviklings-
geografi
|
|
Sosiologi og sosialantropologi
|
Samfunns- vitenskapelige tenkemåter
|
Kultur- forståelse
|
Sosialisering
|
Produksjon og arbeid
|
Fordeling av goder
|
|
Politikk og menneske- rettigheter
|
Politiske prosesser og institusjoner
|
Demokrati og medborger - skap
|
Internasjonale politiske systemer og aktører
|
Internasjonalesamarbeids - forhold og konflikter
|
Menneske- rettighetenes verdigrunnlag
|
Menneske- rettighetene i politisk praksis
|
ENGELSK PROGRAMFAG
Innsikt i de engelskspråklige landenes historie er viktig for å forstå prosessene som ligger til grunn for den globale spredningen av engelsk språk og angloamerikansk kultur.
Storbritannia og USA har i århundrer hatt en sentral posisjon i verdenssamfunnet, både politisk og kulturelt. Med disse landene som utgangspunkt skal programfaget gi grunnlag for å forstå vesentlige trekk ved globale samfunnsspørsmål og det internasjonale nyhetsbildet.
Både i Norge og i utlandet brukes engelsk innen høyere utdanning, vitenskap og arbeidsliv. For å kunne delta i samfunnsliv og arbeidsliv, både nasjonalt og internasjonalt, blir det stadig mer nødvendig å beherske engelsk på et avansert nivå. Fordi engelsk brukes over hele verden og i alle kulturer blir interkulturell kompetanse en naturlig og nødvendig del av språkkompetansen. Programfaget kan bidra til økt innsikt i andre menneskers levekår, livssyn og kulturytringer, og dermed åpne dører til de mange land og kulturer som bruker engelsk.
Engelsk er både et redskapsfag og et dannelsesfag. For den enkelte kan det å beherske et språk godt bidra til selvtillit, trygghet og mulighet til å utfolde seg i ulike situasjoner. Engelskspråklig litteratur og andre kulturuttrykk kan være kilder til opplevelse, glede og personlig vekst. Programfagets brede tilnærming til kultur og samfunn i den engelskspråklige verden skal videreutvikle evnen til kritisk analyse og refleksjon.
Programfaget spenner vidt, og skal derfor gi tverrfaglig kompetanse i tillegg til språkkompetansen. Programfaget engelsk består av tre programfag: internasjonal engelsk, samfunnsfaglig engelsk og engelskspråklig litteratur og kultur. Samfunnsfaglig engelsk og engelskspråklig litteratur og kultur kan tas uavhengig av hverandre og bygger hver for seg på internasjonal engelsk.
|
Programfag
|
Hovedområder
|
|
Internasjonal engelsk
|
Språk og språklæring
|
Kommunikasjon
|
Kultur, samfunn og litteratur
|
|
Samfunnsfaglig engelsk
|
Språk og språklæring
|
Kommunikasjon
|
Kultur, samfunn og litteratur
|
|
Engelskspråklig litteratur og kultur
|
Språk og språklæring
|
Kommunikasjon
|
Kultur, samfunn og litteratur
|
PSYKOLOGI
Programfaget psykologi er et allmenndannende fag, og psykologisk grunnforståelse er sentralt i de fleste samfunnsmessige og mellommenneskelige sammenhenger.
Programfaget skal gi en innføring i sentrale psykologiske emner og gi en orientering om viktige psykologiske forsknings- og anvendelsesområder og trekk ved den moderne psykologiens historie. Psykisk helse er i fokus både lokalt, nasjonalt og internasjonalt, og programfaget har som mål å gi basiskunnskaper om hva som hemmer og fremmer psykisk helse.
Opplæringen skal bidra til å stimulere den enkelte til å tenke, forstå og reflektere over samspillet mellom individ og samfunn i et livslangt perspektiv og gi den enkelte økt forståelse, respekt og toleranse uavhengig av kultur og bakgrunn.
Programfaget skal bidra til utvikle evne til samarbeid, kreativitet og analytisk refleksjon. Videre skal det bidra til kunnskap om begreper, modeller og teorier i psykologien som grunnlag for å utvikle egen og andres tenkning. Opplæringen skal åpne for bruk av varierte læringsarenaer og læringsstrategier. Programfaget skal utvikle kompetanse som kan danne grunnlag for deltakelse i samfunns - og yrkesliv og for videre studier. Faget gir anledning til tverrfaglig perspektiv og tverrfaglig samarbeid.
|
Programfag
|
Hovedområder
|
|
Psykologi 1
|
Psykologiens historie og
utvikling
|
Utviklings-psykologi
|
Mennesket
og læring
|
|
Mennesket
og helse
|
|
Psykologi 2
|
Psykologien i
dag
|
Sosial-
psykologi
|
|
|
|
|